Gifteringer/Wedding rings

For noen år tilbake oppdaget jeg (Kathrine), ved en ren tilfeldighet, at pappa hadde vært forlovet med en annen kvinne før han traff mamma.
Jeg fant nemlig to gifteringer i en skuff med pappa sitt navn på, men i den andre sto det ... et ukjent navn?

Så sånn kan det gå. Ikke alle forlovelser er ment å bli til noe mer, tydeligvis. Flaks for Hans Eskil at pappa valgte mamma i stedet, for å si det sånn!

Og flaks for oss, for vi har fått to tykke gullringer som - har du sett - faktisk passer til våre fingre.
Så nå er bare spørsmålet: støpe om? Lage til hvitt gull? Putte på diamanter? Slipe ned (de er jo LITT vel bling bling)?
Etter 37 år i en skuff skal de få nytt liv! 

A few years ago I (Kathrine) discovered, by pure coincidence, that my dad had been engaged with another woman before he met my mum. 
See, I found two wedding rings in a drawer with dad's name on one of them, but on the other ... a name I never heard of? 


So there you go. Not all engagements are meant to become something more, apparently. Let's just say Hans Eskil can count himself lucky that my dad chose my mum instead! 


And lucky for us, we now have two fat gold rings that - lo and behold - actually fit us. Question remains: melt the gold? Make it white? Put on some diamonds? Narrow them (they're a bit over the top)?  
After 37 years of hiding in a drawer, they are being given new life!